Apparatturn for menn
Apparatturn for menn består av 6 apparater: Frittstående, bøylehest, ringer, hopp, skranke og svingstang.
Frittstående
Øvelser i frittstående utføres på en 12x12 stor matte med svikt. I herrenes frittstående øvelse benyttes ikke musikk i motsetning til kvinnenes frittstående øvelse. Herrenes øvelser karakteriseres ved en sekvens med sammenhengende elementer som demonstrerer styrke, fleksibilitet og balanse på en gang. Hver øvelse inneholder bevegelser som kombinerer ett nummer av elementer som saltoer, håndstående og rotasjoner. Utførelsen og formen på øvelsen må uttrykke en personlig stil. Det er viktig at hele flaten på matten blir benyttet. En frittstående øvelse for guttene kan maksimum vare i 1 minutt og 10 sekunder.
Bøylehest
Bøylehesten er 1,15 meter høy og har to håndtak (2 bøyler på 12 cm hver) festet til apparatets kropp. Disse håndtakene er plassert på tvers av bøylehesten med 40 til 45 cm avstand. Øvelsene i bøylehest krever bruk av hele hestens overflate og presenterer en rekke sirkulære og pendel liknende bevegelser, bein kretser, sakse bevegelser og håndstående. Øvelsen avsluttes med ett avhopp.
Ringer
Ringene henger 2,75 meter over bakken i en fastmontert struktur. En øvelse i ringer skal inkludere sving og håndstående for å understreke muskestyrke. Øvelsen må avsluttes med ett akrobatisk avhopp.
Hopp
Hopp hestens høyde er 135 cm, men kan justeres etter gymnastens høyde innenfor gitte rammer. Foran hopphesten ligger ett hopp brett/springbrett som brukes til å skape stem mot hopphesten etter endt tilløp. Tilløpet er maksimum 25 meter. I hopp kreves rene og kraftfulle bevegelser som kombinerer høyde og lengde med en eller flere rotasjoner og en stødig landing. Nivået av vanskelighet avgjør verdien av ett hopp. Kroppskontroll og kroppens posisjon ved landing honoreres også. Farten i tilløpet er avgjørende for den kraftoverføringen man tar med seg over på hoppet.
Skranke
En skranke består av to parallelle holmer (stenger) som er 3,50 meter lange og er festet i ett stativ som gjør at stengene befinner seg 1,95 meter over bakken. Høyden og avstanden mellom holmene kan justeres etter gymnastens lengde innenfor gitte grenser. Normalt er avstanden mellom stengene ca tilsvarende gymnastens lengde fra albu til fingerspiss. Skranke krever en kombinasjon av pendel bevegelser, sving og håndstående som krever styrke. Gymnasten må benytte hele skrankens lengde og må turne på oversiden, undersiden og i mellom holmene. Øvelsen avsluttes med ett avhopp.
Svingstang
Svingstangen er 2,40 meter lang og er festet i ett stativ 2,75 meter over bakken. I en svingstang øvelse utfører gymnasten sammenhengende og rene sving bevegelser rundt svingstangen. Kroppen må ikke komme i kontakt med svingstangen, kun hendene. Gymnasten må vise forandring i grep, sving bevegelser forover og bakover. Slippmomenter der man slipper grepet i svingstangen for så å ta grepet tilbake kan også være en del av øvelsen når man kommer opp på et høyere nivå. Avhoppet er en viktig del av øvelsen og er vanligvis akrobatiske og spektakulære.
Historien til apparatturn
Gymnastikk er en av de eldste olympiske idrettene, og ble først utøvd i de forhistoriske olympiske leker. Utøverne som konkurrerte her utførte ulike variasjoner av øvelser som løselig kan kalles ”gymnastikk”. Øvelsene som ble utført var blant annet wrestling og hopp over okser i henhold til illustrasjoner som er sett på leire krokker. Ordet ”gymnastikk” stammer fra det forhistoriske Greske ordet ”gumnos” som direkte oversatt betyr naken. På grunn av dette var kvinner ekskludert fra de forhistoriske lekene, både som deltakere og tilskuere.
Fra det forhistoriske Hellas til internett
Historien om gymnastikk er nært beslektet med de forhistoriske lekene, men tusen år før dette (2700 f. k – 1400 f. k, 1400 f. k – 700 f. k) ga Kong Minos, og hans da levende likemenn, sin Royale godkjennelse til fysisk aktivitet.
Idretten i sin moderne for utviklet seg først i det 19. århundre når to stiler innen gymnastikk kom i konflikt med hverandre: Det svenske systemet (gruppe øvelser) og det tyske systemet (som brukte apparater).
Store utendørs gymnasier begynte å dukke opp i Europa i løpet av det 19. århundre. Disse minnet om lekeplasser for våghalser der menn kunne imponere sine kvinnelige venninner med for eksempel klatring i tau. Dette ble sett på som en glimrende øvelse av militæret og mange militære uttrykk henger igjen innen gymnastikk den dag i dag (slik som innmarsj og hilsen til dommene).
Det internasjonale styrende organet for gymnastikk, the fédération Internasjonale de Gymnastique (FIG) ble grunnlagt i 1881 i Liège (Belgia). Per i dag er det 129 land som er medlem av FIG.
Olympiske leker for alltid
Apparatturn er en av få idrettsgrener som hvert deltakende i alle olympiske leker i moderne tid helt fra 1886.
Den første olympiske turnkonkurransen i Athen i 1886 involverte 18 gymnaster fra 5 nasjoner. Kun frivillige øvelser i 6 apparater ble utført: Svingstang, skranke, bøylehest, ringer, hopp og tau klatring. Det ble kun utdelt medaljer i valørene gull, sølvgull og sølv. Tyske gymnaster, som også deltok i andre idretter som friidrett og wrestling, vant majoriteten av medaljene.
Endringer ble gjort gradvis i hver olympiske konkurranse (i antall apparater, antall gymnaster per lag, kvaliteten på øvelsene). Reglene for de gymnastiske grenene ble ordnet i de olympiske leker i Helsinki (FIN) i 1952.
Apparatturn i dag
Apparatturn er en av de mest populære idrettene på det olympiske programmet i dag, men også en av de mest krevende. Turn utøves i hele verden og krever en unik kombinasjon av styrke, fleksibilitet, utholdenhet, dristighet og artisteri.
Turn har vært en del av alle olympiske leker, men kvinnelig deltakelse fra 1928 (Store tropper med kvinner deltok også i 1008 og 1912). I hver eneste olympiade (tidsrommet mellom 2 olympiske leker) i den moderne tid har idretten utviklet og utvidet seg. Konkurransene ble ofte avholdt utendørs og apparatene hadde ikke blitt regulert på daværende tidspunkt. Det førte blant annet til at flere nasjoner måtte ha med egne springbrett og bøylehester osv!
Flere av de tidligere disiplinene eksisterer ikke i dag. Eksempler på disse øvelsene er: klatring i tau, klubbe svinging, gruppe øvelser i skranke for menn, lag drill øvelser med og uten hånd apparater, springbretthopping og flygende ringer.
Lag drill gruppene med håndapparater, som køller, bånd, baller og ringer, som var en del av programmet for apparatturn til og med de olympiske leker i 1956, har siden utviklet seg separat og er det vi i dag kjenner som Rytmisk gymnastikk.
I 1936 besto de individuelle apparat konkurransene av frie øvelser, ringer, (bøyle) hest, skranke, svingstang og lang hest, ett tilsvarende apparat program som i dag. Kvinnene i 1936 konkurrerte individuelt, ved å oppnå lagpoeng, ved å vise både obligatoriske og valgfrie øvelser i skranke (gutteskranke), bom, hopp på side hest, så vel som i 2 valgfrie lag oppvisninger (en med håndapparater og en uten). I 1948 deltok til og med kvinnene i en obligatorisk øvelse i ringer!
De olympiske lekene i 1952 var de første i sitt slag der jentene fikk lov til å konkurrere individuelt i de apparatene vi kjenner fra i dag: hopp, skranke, bom og frittstående.
I dag er fortsatt apparatturn populært over store deler av verden, spesielt i sesongen hvor olympiske leker arrangeres. Apparatturn er ”kongen (for gutter)” og ”dronningen (for jenter)” innenfor FIG sine konkurransegrener. I tillegg til apparatturn tilrettelegger FIG for Rytmisk Gymnastikk, trampoline, Aerobic og akrobatikk. I tillegg har vi i Norge Troppsgymnastikk (i hovedsak en europeisk gren), Sportsdrill og gymnastikkhjul som utøves i Norges Gymnastikk- og Turnforbund.