Apparatturn for kvinner
Apparatturn for kvinner består av 4 apparater: Hopp, skranke, bom og frittstående.

Hopp
Hopp hestens høyde er 125 cm, men kan justeres etter gymnastens høyde innenfor gitte rammer. Foran hopphesten ligger ett hopp brett/springbrett som brukes til å skape stem mot hopphesten etter endt tilløp. Tilløpet er maksimum 25 meter. I hopp kreves rene og kraftfulle bevegelser som kombinerer høyde og lengde med en eller flere rotasjoner og en stødig landing. Nivået av vanskelighet avgjør verdien av ett hopp. Kroppskontroll og kroppens posisjon ved landing honoreres også. Farten i tilløpet er avgjørende for den kraftoverføringen man tar med seg over på hoppet.

Skranke
I motsetning til guttenes parallelle holmer (stenger) hviler kvinnenes holmer på vertikale støtter i forskjellige høyder. Den laveste holmen er plassert 1,65 meter over bakken, mens den øverste holmen er plassert 2,45 meter over bakken. Avstanden mellom holmene kan være opp til 1,80 meter. Skranke er ett av kvinnenes mest spektakulære apparater og krever kraft, mot og koordinasjon kombinert med rotasjoner og mange skifter av grep. En optimal øvelse karakteriseres med en original kombinasjon av flere elementer som flyge elementer, rotasjoner og bevegelser over, under og mellom holmene.

Bom
Bom er kanskje det mest dramatiske apparatet for jentene. En bom er 5 meter lang og står plassert 1,25 meter over bakken. Bommens bredde som man turner på er 10 cm. På denne bommen utføres vågale øvelser. Øvelsene må inneholde en rekke akrobatiske elementer, som hopp og sprang, vendinger, steg, kombinasjon av gange og løpe steg, så vel som bølge og balanse elementer i liggende, sittende og stående posisjoner. De som virkelig mestrer bommen utfører også en variasjon av forskjellige saltoer. Gymnasten må bruke hele bommens lengde, samtidig som man uttrykker eleganse, fleksibilitet, selvtillit og kontroll. Øvelsen kan maksimum vare i 1,30 minutter.

Frittstående
Øvelser i frittstående utføres på en 12x12 stor matte med svikt. Frittstående er målestokken for ferdigheter og fritt uttrykk. Frittstående for jenter er akkompagnert av musikk (uten tekst). Øvelsen i frittstående er en blanding av danse bevegelser og ett vidt spekter av tumbling og akrobatiske elementer. Turningen eller akrobatikken varierer i henhold til tempoet i øvelsen (viktig at man følger tempoet i valgt musikk). Øvelsen kan maksimum vare i 1,30 minutter. Individualitet, originalitet, modenhet, mestring og den artistiske kvaliteten er hovedingredienser for å oppnå en høy poengsum i frittstående.

Historien til apparatturn
Gymnastikk er en av de eldste olympiske idrettene, og ble først utøvd i de forhistoriske olympiske leker. Utøverne som konkurrerte her utførte ulike variasjoner av øvelser som løselig kan kalles ”gymnastikk”. Øvelsene som ble utført var blant annet wrestling og hopp over okser i henhold til illustrasjoner som er sett på leire krokker. Ordet ”gymnastikk” stammer fra det forhistoriske Greske ordet ”gumnos” som direkte oversatt betyr naken. På grunn av dette var kvinner ekskludert fra de forhistoriske lekene, både som deltakere og tilskuere.

Fra det forhistoriske Hellas til internett
Historien om gymnastikk er nært beslektet med de forhistoriske lekene, men tusen år før dette (2700 f. k – 1400 f. k, 1400 f. k – 700 f. k) ga Kong Minos, og hans da levende likemenn, sin Royale godkjennelse til fysisk aktivitet.

Idretten i sin moderne for utviklet seg først i det 19. århundre når to stiler innen gymnastikk kom i konflikt med hverandre: Det svenske systemet (gruppe øvelser) og det tyske systemet (som brukte apparater).

Store utendørs gymnasier begynte å dukke opp i Europa i løpet av det 19. århundre. Disse minnet om lekeplasser for våghalser der menn kunne imponere sine kvinnelige venninner med for eksempel klatring i tau. Dette ble sett på som en glimrende øvelse av militæret og mange militære uttrykk henger igjen innen gymnastikk den dag i dag (slik som innmarsj og hilsen til dommene).

Det internasjonale styrende organet for gymnastikk, the fédération Internasjonale de Gymnastique (FIG) ble grunnlagt i 1881 i Liège (Belgia). Per i dag er det 129 land som er medlem av FIG.

Olympiske leker for alltid

Apparatturn er en av få idrettsgrener som hvert deltakende i alle olympiske leker i moderne tid helt fra 1886.

Den første olympiske turnkonkurransen i Athen i 1886 involverte 18 gymnaster fra 5 nasjoner. Kun frivillige øvelser i 6 apparater ble utført: Svingstang, skranke, bøylehest, ringer, hopp og tau klatring. Det ble kun utdelt medaljer i valørene gull, sølvgull og sølv. Tyske gymnaster, som også deltok i andre idretter som friidrett og wrestling, vant majoriteten av medaljene.

Endringer ble gjort gradvis i hver olympiske konkurranse (i antall apparater, antall gymnaster per lag, kvaliteten på øvelsene). Reglene for de gymnastiske grenene ble ordnet i de olympiske leker i Helsinki (FIN) i 1952.

Apparatturn i dag
Apparatturn er en av de mest populære idrettene på det olympiske programmet i dag, men også en av de mest krevende. Turn utøves i hele verden og krever en unik kombinasjon av styrke, fleksibilitet, utholdenhet, dristighet og artisteri.

Turn har vært en del av alle olympiske leker, men kvinnelig deltakelse fra 1928 (Store tropper med kvinner deltok også i 1008 og 1912). I hver eneste olympiade (tidsrommet mellom 2 olympiske leker) i den moderne tid har idretten utviklet og utvidet seg. Konkurransene ble ofte avholdt utendørs og apparatene hadde ikke blitt regulert på daværende tidspunkt. Det førte blant annet til at flere nasjoner måtte ha med egne springbrett og bøylehester osv!

Flere av de tidligere disiplinene eksisterer ikke i dag. Eksempler på disse øvelsene er: klatring i tau, klubbe svinging, gruppe øvelser i skranke for menn, lag drill øvelser med og uten hånd apparater, springbretthopping og flygende ringer.

Lag drill gruppene med håndapparater, som køller, bånd, baller og ringer, som var en del av programmet for apparatturn til og med de olympiske leker i 1956, har siden utviklet seg separat og er det vi i dag kjenner som Rytmisk gymnastikk.